Telemarksbarometeret logo

Helsetilstand

Les artikkelen: Færre med hull i tennene

Færre med hull i tennene

17. august 2017

De siste tjue årene har tannhelsen blant barn og unge generelt sett blitt bedre, det er likevel noe regionale forskjeller.

Les mer

Les artikkelen: Personer med grunnskole lever i snitt fem år kortere

Personer med grunnskole lever i snitt fem år kortere

22. april 2015

Forventet levealder varierer med utdanningsnivå, og er et mål på sosial ulikhet i helse. I Telemark var forskjellen i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå og den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning omtrent fem år (figur 1). Forskjellen var like stor i landet som helhet. 

Les mer

Les artikkelen: Noe lavere levealder i Telemark enn i landet for øvrig

Noe lavere levealder i Telemark enn i landet for øvrig

18. september 2014

I Telemark var forventet levealder ved fødselen 76,9 år for menn og 81,7 år for kvinner i perioden 1998-2012. I den samme perioden var levealderen i landet som helhet 77,5 år for menn og 82,3 år for kvinner. Levealderen i Telemark var altså 0,6 år lavere enn landsgjennomsnittet både for menn og kvinner.

Les mer

Les artikkelen: Mange unge i Telemark har psykiske plager

Mange unge i Telemark har psykiske plager

13. august 2014

De nasjonale tallene fra Ungdata-undersøkelsen 2013 viser at mange unge i Norge i dag har psykiske plager og stressymptomer. Hele 12 prosent har svart at de er plaget med depressive symptomer. Også i Telemark er det mange skoleelever som oppgir at de har utfordringer knyttet til psykisk helse. Det er imidlertid variasjon mellom kommunene. 

Les mer

Helsetilstand

Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved hjelp av ulike indikatorer for helse og sykdom. Statistikken omfatter brukere av primær- og spesialisthelsetjenesten samt legemiddelbrukere innen ulike sykdomsgrupper som psykisk helse, hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, KOLS og muskel- og skjelettlidelser.

En svakhet ved denne type data er at den ikke nødvendigvis reflekterer befolkningens helsetilstand, men kan vel så mye reflektere aktiviteten i helsevesenet eller ulik registreringspraksis. F.eks. kan statistikk over medisinbruk mot psykiske lidelser si vel så mye om legenes praksis for å skrive ut reseptbelagte medisiner som omfanget av psykiske lidelser i befolkningen.

Direktevalg