Telemarksbarometeret logo

Mer om rusmidler

Rusproblemer i samfunnet er først og fremst forbundet med alkoholbruk blant vanlige folk. Alkohol er en viktig risikofaktor for skader og ulykker, samt for utvikling en rekke kreftformer, hjerte- og karlidelser og muskel-skjelettlidelser. WHO rangerer alkoholbruk som den tredje viktigste risikofaktoren for tapte friske leveår i hele verden. I høyinntektsland som Norge, er alkoholbruk rangert som nummer to etter røyking. Selv om de største omkostningene for samfunnet gjelder folk flest sitt alkoholbruk, vil mellom 10 og 20 prosent av befolkningen i Norge får en diagnostiserbar ruslidelse i løpet av livet. Skadelig bruk og avhengighet av alkohol er den vanligste ruslidelsen i Norge (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). I tillegg kommer tredjepartsskader, for eksempel barn som er vitne til eller under omsorg av ruspåvirkede voksne.

Alkohol

Omsetning av alkohol i Norge har gått noe ned de siste årene - fra 6,75 liter ren alkohol per innbygger over 15 år i 2008 til 6,06 liter i 2014. Det uregistrerte forbruket slik som hjemmeprodusert alkohol, turistimport (inkludert tax-freesalg) og smuglervarer er riktignok ikke inkludert i disse tallene. Imidlertid vet vi at tax-free-salget på norske flyplasser har økt noe - fra 0,5 liter ren alkohol per innbygger over 15 år i 2010 til snaut 0,6 liter de siste par årene.

Alkoholforbruket blant voksne i Telemark har vi ikke tall for, men Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse gir oss tall for landet som helhet. Fra 2005 til 2012 har det vært en liten økning i andelen personer som drikker alkohol to eller flere ganger hver uke – fra 17 prosent til 19 prosent. Andelen som har drukket slik at de har følt seg beruset en eller flere ganger per uke har også økt noe – fra 3 prosent i 2005 til 6 prosent i 2012.

Når det gjelder salgs- og skjenkesteder for alkohol i Telemark, har antall skjenkesteder økt fra 277 i 2006 til 304 i 2013. I 2013 hadde Telemark 13 vinmonopolutsalg. I 1992 var det bare 4. Samtidig har antall salgssteder for middels sterkt øl gått jevnt og trutt nedover – fra 204 i 1993 til 166 i 2013.

En kartlegging av uønskede rusrelaterte hendelser i utelivet i Grenland i 2014, viser at fire av ti voldshendelser fant sted natt til lørdag eller søndag. 60 prosent av denne volden fant sted i de sentrumsområdene hvor drikkestedene også ligger43. Mange føler det utrygt å være ute på kveldstid i helgene, og sier de ville gått mer ut om det var mindre vold og fyll.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet blant ungdom, og i løpet av ungdomstiden smaker de aller fleste på alkohol. «Ung i Telemark 2015» viser at alkoholbruken blant ungdom i Telemark er lavere enn i andre deler av landet. Andelen som drikker alkohol regelmessig endrer seg imidlertid mye i løpet av ungdomstiden. Mens 1 prosent av 8. klassingene i Telemark drikker minst en gang i måneden, gjør mer enn halvparten av elevene på Vg3 det samme. Selv om det er få 8. klassinger som drikker minst månedlig, er disse i større grad i en form for høyrisikogruppe enn elever på videregående. Det å månedlig drikke alkohol blant eldre ungdommer kan i større grad være et utslag av å være godt sosialisert, og er ikke nødvendigvis like bekymringsfullt.

Andre rusmidler

Bruk av hasj og andre narkotiske stoffer er ulovlig i Norge. Denne type bruk skiller seg derfor fra bruk av alkohol, som både er lovlig og mer sosialt akseptert. I Telemark oppgir 2 prosent av ungdomsskoleelevene og 7 prosent av elevene på videregående skole at de har brukt hasj, marihuana eller cannabis minst en gang det siste året. De tilsvarende ungdatatallene på nasjonalt nivå er 3 prosent på ungdomsskolen og 13 prosent på videregående skole. Omfanget av hasjbruk i Telemark øker betydelig i løpet av ungdomstiden. Mens 1 prosent av 8. klassingene har brukt hasj minst en gang i løpet av det siste året, har 19 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på Vg3 gjort det samme. Andelen som bruker hasj jevnlig er imidlertid lav. Hele veien er det flere gutter enn jenter som har brukt hasj. Man kan anta at bruken av hasj avhenger av hvor lett det er å få tak i stoffet. Til sammen svarer en av fire av de spurte ungdommene i Telemark at de ville klart å skaffe hasj i løpet av to til tre dager hvis de ønsker det. Dette er noe lavere enn det som kommer fram i de nasjonale ungdatatallene, der 30 prosent oppgir det samme.

Brukerplan er en kartlegging over rusbruk og psykisk helse blant mottakere av kommunale tjenester. Seks kommuner i Telemark gjennomførte denne kartleggingen i 2015. Jevnt over er det en høyere andel brukere i kommunene i Telemark sammenlignet med landet som helhet. Tre av fire av dem som sliter med rus har også utfordringer knyttet til psykisk helse.

Kilder:

Aase, K. N., Bentsen, A. og G. Møller. Ung i Telemark 2015. www.telemark.no/Media/Files/Folkehelse/Ung-iTelemark/Rapport-Ung-i-Telemark-2015

Folkehelseinstituttet (2014): Folkehelserapporten 2014. Helsetilstanden i Norge. Rapport 2014:4. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Sirus http://statistikk.sirus.no/sirus/ og http://wpstatic.idium.no/www.sirus.no/2015/12/rusmidler_i_ norge2015.pdf  

Statistisk sentralbyrå tabell 06181

St. meld. Nr. 19 (2014-2015): Folkehelsemeldingen. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet

Uønskede rusrelaterte hendelser i utelivet. Gjennomgang av saker i Grenland http://borgestadklinikken.no/files/ Uonskede-rusrelaterte-hendelser.pdf  

Direktevalg